Grasrotopprør mot fastlegeforskrift

Forslaget til ny fastlegeforskrift truer pasientenes helse og vil ødelegge dagens gode fastlegeordning. Helse og omsorgsdepartementet la nylig forslag til forskrift for fastlegeordningen ut på høring.
Departementet har systematisk unnlatt å konsultere fagmiljøene. Resultatet er et oppkok av gode intensjoner og styringsvilje uten mulighet for suksess.

Åpent brev til helseministeren

- Forslag til ny fastlegeforskrift endrer allmennlegers rammevilkår, og truer fastlegeordningen. Hvis ikke krav og forventninger til fastlegene er forenelig med et normalt familieliv, vil svært få ønske å bli fastleger. Økt kontrollstyring ovenfra gir mer papirarbeid og mindre tid til det vi egentlig skal gjøre. Dette sier fastlege ved Kjelsås legesenter, Arnulf Heimdal, som er en av initiaivtakerne til brev til helseministeren som i disse dager er til sirkulering blant landets fastleger til legejobb.no.

Forslaget til forskrift må trekkes!

- Ministeren må trekke forslag til ny fastlegeforskrift og gå i dialog med Legeforening og fagmiljøene om nye måter å videreutvikle fastlegeordningen på, krever Heimdal, og flere og flere av hans kolleger stiller seg nå bak dette kravet. Flere hundre leger har til nå underskrevet brevet, deriblant tidligere leder i Norsk forening for allmennmedisin Gisle Roksund, som omtaler forskriften som virkelighetsfjern og pasientfientlig.

Mistillit til legene

Forslaget til ny fastlegeforskrift er et dramatisk brudd med den samarbeidsmodellen som dagens fastlegeordning er bygget på, mellom stat, kommune og legeforeningen. Helsemyndighetene dikterer ensidig betingelser som vil gjøre det vanskeligere for fastlegene å kunne yte sine pasienter god og faglig forankret medisin. Forskriften er utarbeidet uten at legeforeningen har fått komme med innspill i prosessen, og signaliserer dermed mistillit til alle landets fastleger.

Overvåkningssamfunn

Noe av det mest oppsiktsvekkende er kravet om å drive såkalt «oppsøkende virksomhet», der fastlegen skal kontakte «listeinnbyggere» som ikke selv har ytret behov for legehjelp, men som legen mistenker kan være syke. Hvor blir det av individets rettigheter i dette? Integritet og privatliv? Det er også kommet krav om at fastlegene skal kartlegge risikofaktorer hos sine pasienter og er pålagt å drive forebyggende arbeid. Isolert sett kan dette ha noe for seg, men satt i et system med «overvåkning av listeinnbyggerne» og «oppsøkende virksomhet», kan man spørre seg hvilket samfunn man styrer mot. Ønsker pasientene dette?
Arnulf_Heimdal-400_300x400
Fastlege ved Kjelsås legesenter Arnulf Heimdal

Myndigheten presser gjennom sine fanesaker

Selv om tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen hadde forebygging som en av sine viktigste saker for å bedre folkehelsen og redusere utgiftene til helsetjenesten, finnes det mye som tyder på at det er det motsatte som faktisk vil skje dersom den nye fastlegeforskriften vedtas. Ettersom en rekke av fanesakene i Samhandlingsreformen savner faglig aksept og begrunnelse, ser det ut til at myndighetene heller presser gjennom forslagene i forskrifts form.

Sanksjoner og bøter
Faglighet og pasientnært arbeide skyves tilside, og erstattes med regelstyrte pålegg, mer papirarbeide og møtevirksomhet uten dokumentert helseeffekt, samt trusler om sanksjoner og bøter om ikke reglene følges. Fastlegene skal forpliktes til å gjøre mer av alt, og samtidig tilby en grenseløs tilgjengelighet uten noen prioritering av henvendelsene. I tillegg fratas fastlegene retten til selv å beslutte listereduksjon til et nivå som gjør dette mulig, dersom han eller hun vurderer dette som nødvendig for å kunne levere gode og forsvarlige helsetjenester. Nytt er også at kommunen skal kunne straffe leger som ikke følger forskriften til punkt og prikke.

Umulige krav

- Hvordan skal man kunne planlegge virksomheten under slike betingelser, spør Heimdal. Er det rimelig at en kronisk tilstand uten funksjonsnedsettelse skal presses inne i løpet av et par dager, og på den måten fortrenge viktigere arbeid? Mens sykehusene nærmest kan ta seg så lange ventetider de bare vil, skal altså fastlegen måtte snu opp ned på lista hver eneste dag for å tilfredsstille departementet. Hvis fristen brytes, kan kommunen avkorte overføringene til kontoret som skal dekke kontorutgifter og lønn til helsesekretærene.

Dreining mot kortere konsultasjoner

I det fremlagte forskriftsforslaget er koblingen mellom krav til tilgjengelighet og økonomiske sanksjoner problematiske fra et sykehus- og samhandlingsperspektiv. Kravet om at alle henvendelser til fastlegen skal besvares innen to minutter på telefon og at ingen skal vente lenger enn 48 timer – eller kanskje fem virkedager, avhengig av hva departementet til slutt faller ned på – er dramatisk, fordi det vil måtte føre til en dreining av fastlegenes praksis mot flere (og dermed kortere) konsultasjoner.

Farlig – for pasient og lege

En departemental marsjordre om kortere og flere konsultasjoner er farlig for både pasient og lege. For at en slik dreining av praksis ikke skal føre til at man overser sykdom eller gir feilaktig behandling, vil den enkelte fastlege måtte kompensere med å henvise flere pasienter til spesialisthelsetjenesten, det motsatte av intensjonene i samhandlingsreformen. Forsvarlighetskravene i lov om helsepersonell slik de er beskrevet i § 4 gir fastlegen tydelige føringer for dette: «Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig.»

Hårreisende forslag

Mange kollegaer har spurt seg hvilke fagpersoner som faktisk har ført i pennen noe så hårreisende som en del av det man finner i dette forskriftsforslaget sier fastlege Arnulf Heimdal. Forslaget til forskrift vil åpenbart ha en ødeleggende effekt på norsk allmennmedisin og svekke lege/pasientrelasjonen. Hvor er samarbeidslinja, hvor er fagligheten, og hvor er tilliten til den jobben som tusenvis av fastleger gjør med stort hell hver eneste dag og natt? spør Heimdal.

Håper ministeren vil snu

Forslaget vil effektivt dempe all rekruttering til fastlegepraksis og raskt torpedere en av de mest populære ordninger i det offentlige, istedenfor å bidra til at ordningens svake sider nå endelig kunne bli styrket. Vi håper nå helseminsteren vil snu før fastlegene mister enhver motivasjon for samarbeid. Hun bør trekk forslaget, skaffe seg nye rådgivere og snarest ta kontakt med de allmennmedisinske foreningene, Legeforeningen og KS for å få til en fornuftig avtale med landets fastleger om deres oppgaver i samhandlingsreformen, sier Heimdal.
Heimdal oppfordrer alle allmennleger til å stille seg bak «grasrotoppgjøret» ved å lese brevet og registrere sin støtte

Mer informasjon om legeopprøret finner du på fastlege.blogspot.com
Tips en venn  Skriv ut