Raske og kraftige inngrep mot de mest sentrale knutepunktene i det globale samfunnet.

Dette mener professor Nils Chr. Stenseth ved Universitetet i Oslo og en kinesisk forskergruppe han har samarbeidet med, er helt avgjørende for å stanse spredningen av koronasmitte slik vi nå ser i Europa.

Forskerne har regnet seg fram til at tiltakene de foreslår vil redusere den globale smittespredningen med rundt 90 prosent, i løpet av bare åtte uker.

Kontroversielt

– Det er helt klart at dette er kontroversielt, innrømmer Stenseth.

– Men vår studie viser altså at globale pandemier lang fra er ukontrollerbare.

– De kan slås ned i løpet av åtte uker, forutsatt at vi får i stand et internasjonalt samarbeid om å stanse dem, sier Stenseth til forskning.no.

Selv mener professoren at Verdens helseorganisasjon (WHO) er det rette organet til å lede et slikt globalt samarbeid.

WHO bør bestemme

– I stedet for at hvert enkelt land bestemmer sin egen kontrollstrategi, så bør WHO bestemme hvordan dette skal gjøres, sier Stenseth.

– Blir tiltakene satt i verk kontrollert og simultant over store deler av verden, så er det mulig å redusere smittespredningen kraftig i løpet av bare et par måneder.

Mye handler om en sterk reduksjon i internasjonale flyvninger mellom de største flyplassene i verden.

– Om man derimot iverksetter forskjellige tiltak i ulike land, så vil det alltid være steder i verden der det finnes mye av viruset i befolkningen. Da får vi ikke global kontroll.

Bak denne studien ligger det utregninger og modelleringer gjort av forskere ved Tsinghua-universitetet i Beijing. Ruiyun Li, hovedforskeren bak studien, kommer snart til Oslo for å delta i det Stenseth håper skal bli et drømmelag av internasjonale koronaforskere som han og UiO har fått midler til fra Norges forskningsråd. Her vil Ruiyun fortsette arbeidet sitt.

Den optimale løsningen

Forskerne har gjort flere simuleringer av smittespredning.

Slik ser de hvor viktig det er å først sette inn omfattende tiltak på tett befolkede steder, hvor mange mennesker reiser til og fra. Global Hubs kaller forskerne disse knutepunktene for internasjonal kommunikasjon.

Forskerne har videre sammenlignet både milde, moderate og strenge tiltak som strekker seg over tidsrom på alt fra 2 til 12 uker.

Slik finner de at strenge tiltak i 8 uker er det optimale.

På 46 ulike tenkte steder i verden ser forskerne at det da er mulig å få til en reduksjon i antallet koronasmittede på om lag 90 prosent.

Strenge tiltak i Kina

Stenseth er altså ikke blind for at forslaget er kontroversielt. Han ser også at dette er tiltak som kan være enklere å iverksette i land med styresett som det man har i Kina.

Kina har blant annet innført langt strengere tiltak ved innreise enn det både Norge og en rekke andre land praktiserer. Personer som ankommer landet blir nå plassert i tvungen karantene på et hotellrom i 14 dager.

Ifølge New York Times vil Kina fra og med kommende lørdag innføre enda strengere tiltak. Da må personer som kommer til landet framlegge bevis for at de i løpet av siste 48 timer har tatt to ulike tester, som begge må godkjennes ved en kinesisk ambassade eller konsulat.

Professoren peker på hvordan kinesiske tiltak står i klar kontrast til da Norge i høst lot det være opp til polske arbeidere som kom til landet via Torp flyplass i Sandefjord, selv å bestemme om de ville la seg koronateste eller ikke.

Bare 30 prosent av passasjerene som kom til Torp testet seg ved ankomst. Sist i oktober hadde Folkehelseinstituttet (FHI) sporet smitte tilbake til passasjerer som hadde vært om bord i 45 ulike fly fra Polen bare i løpet av tre uker, ifølge NRK.

– Vi kan kontrollere viruset

– Vi kan ikke utrydde koronaviruset. Men vi kan kontrollere det, slik at vi holder smittebølgene nede, sier Stenseth.

Tiltakene som forskerne foreslår er altså både omfattende og inngripende overfor mange mennesker. Samtidig peker forskerne på at dersom vi setter i verk slike koordinerte tiltak på et globalt nivå, så kan vi klare å slå ned smitten veldig mye raskere.

På litt lengre sikt blir de sosiale og økonomiske konsekvensene for samfunnet, og ikke minst for helsevesenet, klart mye mindre, påpeker forskerne.

Er det gjennomførbart?

forskning.no har spurt to epidemiologer om å kommentere det kontroversielle forslaget fra Stenseth og den kinesiske forskergruppen.

– Jeg er enig med Stenseth i at dette akademisk sett er en reel løsning, men jeg er veldig usikker på hvor gjennomførbar den er, sier professor Jörn Klein ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Klein tror ikke at det er mulig å få politisk gjennomslag for å kunne realisere Stenseth og de kinesiske forskernes forslag i den nåværende situasjonen. Men han utelukker ikke at dette kan være veien å gå ved framtidige pandemier.

Samtidig minner epidemiologen om at SARS-CoV-2 bare er nok et dødelig tillegg til den lange listen over mikrobielle trusler vi har rettet mot oss.

– Viruset tvinger oss til å tilpasse, reagere og revurdere vårt forhold til den naturlige verden, sier han. Det handler om vårt samspill både med hverandre og med naturen.

Hurtige tiltak er effektive

Ørjan Olsvik, professor ved UIT Norges arktiske universitet i Tromsø, har jobbet med smitteutbrudd på nasjonalt og internasjonalt nivå i de fleste verdensdeler.

Som Jörn Klein er Olsvik i utgangspunktet positiv til Stenseth sitt forslag, samtidig som også han stiller spørsmål ved om det er gjennomførbart.

– Land har forskjellig i interesse i å delta, både ut fra økonomi, politikk og kanskje religion. Ulike tiltak mot koronaviruset i ulike land, gjør at vi kan bli sittende med store hull. Systemer med huller kan gi oss falske forhåpninger.

– Nok et sentralt spørsmål blir jo om det er mulig å kontrollere smittespredningen av Covid-19 gjennom å fjerne knutepunktene hvor mennesker møtes globalt.

Olsvik sier til forskning.no at han gjerne vil delta i diskusjoner om hvordan en slik strategi som Stenseth og kollegene foreslår, praktisk kan la seg gjennomføre.

– Professor Stenseth er en meget dyktig og godt ansett forsker innen sitt fagfelt. Han og hans studenter har også arbeidet i felt, blant annet i Afrika. Stenseth har derfor stor kompetanse innen epidemiologiske spørsmål, særlig hvor dyr er involvert, sier Olsvik.

Selv har Ørjan Olsvik også mange års erfaring fra arbeid i felt, blant annet med kolera og Ebola-smitte. Han har flere ganger sett hvor effektivt det kan være med lokale og spesifikke smittevernstiltak, om de kommer hurtig på plass. Mottoet hans er: «De fleste bybranner kan slukkes med ett glass vann, om du er på rett plass til rett tid.»

Blir 2,2 millioner nordmenn smittet?

I Norge publiserte Folkehelseinstituttet (FHI) for få dager siden en rapport med tre ulike scenarioer for koronautviklingen. I det dystreste scenarioet spår FHI at vi kan komme til å få oppleve flere nye smittebølger og at over 68 000 personer vil ha havne på sykehus innen 2022.

FHI varsler i dette scenarioet også at 2,2 millioner nordmenn kan bli smittet med koronaviruset. Helseminister Bent Høie (H) sa i sammenheng med presentasjonen av denne rapporten at en slik utvikling kan bringe helsetjenesten «ned i knestående».

Referanse:

Ruiyun Li m.fl: «Global COVID-19 pandemic demands joint interventions for the suppression of future waves», PNAS, 20. Oktober 2020. Artikkelen.

KORONAVIRUSET

Her finner du alle sakene på forskning.no om koronaviruset SARS-CoV-2.