Spredningen av koronaviruset økte mye i Europa når det ble høst og kaldere vær. Også i Norge er flere blitt smittet.

Koronaviruset spres mer i lave temperaturer

Forskere i Bodø har fått bekreftet et funn som også er gjort av andre: Viruset kan spres mer nå som det blir kaldere i været.

Forskerne ved Nord universitet i Bodø har enkelt forklart sammenlignet hvor syke folk ble i vår i de 20 mest koronarammede landene – med været i de samme landene.

Studier har tidligere slått fast at vanlige forkjølelsesvirus spres lettere i kjølig vær og tørr luft, slik det ofte er om vinteren.

Koronaviruset ligner mye på forkjølelsesvirus i størrelse og form. Da virker det sannsynlig at også dette viruset spres lettere høst og vinter.

Undersøkte meteorologiske mønstre

– Vi lagde en modell der vi prøvde å finne meteorologiske mønstre i spredningen av koronaviruset, sier Samuel Asumadu Sarkodie til forskning.no.

– Slik fikk vi tydelig bekreftet at med høyere temperaturer, så reduseres smittespredningen.

– Synker temperaturen til rundt 0-punktet, så fører det til økt smittespredning og til at flere blir rammet av covid-19.

Sarkodie og forskerkollega Phebe Asantewaa Owusu mener dette kan være med på å forklare hvorfor koronaviruset spres så lite i afrikanske land sør for Sahara.

Sør-Afrika er et unntak. Her er over 700 000 personer blitt smittet. Men smitten toppet seg i juni – da det var vinter i Sør-Afrika.

Samuel Asumadu Sarkodie og Phebe Asantewaa Owusu er begge forskere ved Nord universitet i Bodø.

Også vind og luftfuktighet påvirker

– Vi fant også sammenhenger mellom vind og koronaspredning, sier Sarkodie til forskning.no.

– Mer vind øker spredningen av viruset. En mulig sammenheng er at vinden bidrar til at viruset lettere flytter seg fra en person til en annen.

Nok en sammenheng forskerne ser, er at med høy relativ luftfuktighet så reduseres spredningen av viruset. Er det derimot tørt i lufta – slik det oftere er i vinterhalvåret – så trives viruset bedre.

Sarkodie og Owusu er begge samfunnsøkonomer og de har benyttet modeller fra faget til å bringe sammen helsedata og værdata. Studien er publisert i siste nummer av tidsskriftet Environmental Research.

Forskerne har brukt korona-data fra John Hopkins-universitetet i USA og sammenholdt disse med globale værdata fra NASA. Studien strekker seg fra januar til april i år og omfatter til sammen 1940 smittetilfeller i 20 land.

Personene som ble smittet oppholdt seg i temperaturer som strakte seg fra −42 °С i Russland til +35,5 °С i India. Også gjennomsnittstemperaturene varierte veldig mye. Det samme gjorde vind og andre værforhold i de ulike landene.

Aller mest nedbør var det i koronarammede Peru i Sør-Amerika.

Infeksjonssykdommer spres om vinteren

Tidligere har flere studier funnet sammenhenger mellom værforhold og spredning av infeksjonssykdommer.

Både i Norge og andre land på den nordlige halvkule, så spres influensa og vanlig forkjølelse mer i vinterhalvåret enn i sommerhalvåret.

Det kan skyldes lavere temperatur. Men en annen medvirkende årsak er ganske sikkert at folk om vinteren oppholder seg mer innendørs.

Kjøleskapstemperatur perfekt for viruset

  • Også laboratorie-eksperimenter har vist at SARS-koronavirus ikke trives med høy temperatur og høy luftfuktighet.
  • I vanlig romtemperatur kan viruset derimot overleve i flere dager. Putter du koronavirus i et kjøleskap hvor det er 4℃ og tørt, kan det klare seg i en hel måned.
  • Det har kommet flere rapporter om omfattende utbrudd av koronasmitte blant ansatte på slakterier. Her jobber de ansatte i nettopp slike temperaturer.

Kilde: Lisa M. Casanova m.fl: «Effects of Air Temperature and Relative Humidity on Coronavirus Survival on Surfaces», Applied and Environmental Microbiology, 2010

Flere internasjonale studier

Sammenhengen mellom det nye koronaviruset og værforhold er også blitt undersøkt av andre forskere.

En studie utført i Bangladesh finner, som studien fra Nord universitet, at det er en klar sammenheng mellom lavere temperaturer og økt koronaspredning.

En samlestudie utført av forskere ved Pará-universitetet i Belem i Brasil har brakt sammen resultater fra til sammen 17 studier i flere land, som alle har sett på værforhold og spredning av koronaviruset. Forskerne konkluderer med at resultatene er nokså samstemte i å påvise en sammenheng mellom kjølig vær og spredning av viruset.

Samtidig konkluderer de brasilianske forskerne med at værforhold ikke er den viktigste forklaringen bak spredning av viruset. De slår fast at smitteverntiltak eller manglende smitteverntiltak satt i verk av helsemyndighetene, er viktigere.

Referanser og kilder:

Asumadu Sarkodie Phebe og Asantewaa Owusu: «Impact of meteorological factors on COVID-19 pandemic: Evidence from top 20 countries with confirmed cases», Environmental Research, desember 2020. Artikkelen.

Abu Reza Md. Towfiqul Islam m.fl: «Effect of meteorological factors on COVID-19 cases in Bangladesh», Environment, Development and Sustainability, 8. oktober 2020.

Paulo Mecenas m. fl: «Effects of temperature and humidity on the spread of COVID-19: A systematic review», Plos One, 18. september 2020.

Sara Pith: «Does coronavirus spread more easily in cold temperatures? Here’s what we know», The Conversation, 29. oktober 2020.

Powered by Labrador CMS