«Noe av det største jeg har opplevd i livet».

Slik beskriver flere pårørende opplevelsen av at en av deres nærmeste har fått dø i sitt eget hjem, forteller Bettina S. Husebø.

Hun er professor ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen.

Husebø forteller at mange av oss ønsker å dø hjemme. Mange pårørende vil også gjerne tilrettelegge for det. Og de fleste som har opplevd å ta siste farvel med sine nærmeste i sitt eget hjem, er tilfredse med at det ble slik.

Når det kommer til siste fase blir det likevel sjelden slik.

– Mennesker som er i livets sluttfase, flyttes mye rundt. Det viser en ny studie som vi snart skal publisere, forteller Husebø.

På topp i sykehjemsdød

Vanligvis flytter de til et sykehjem. Nesten halvparten dør på sykehjem i Norge mens 30 prosent dør på et sykehus.

Ikke i noe andre land i Europa er det flere som dør på et sykehjem.

– En studie vi publiserte i 2018 viser at bare 6 prosent av dem som har planlagt å dø hjemme får ønsket sitt oppfylt, forteller forskeren.

Hun mener det er for få.

Ny statistikk fra Dødsårsaksregisteret viser at det totalt i 2017 var 13 prosent som døde hjemme. Da er også akutte dødsfall inkludert. De siste årene har det ikke vært noen vesentlig endring i andelen som dør hjemme, skriver Folkehelseinstituttet.

På sisteplass i hjemmedød i Europa

Tidligere forskning viser at Norge er på sisteplass i Europa i hjemmedød. Både i land som Italia, Portugal og Nederland er det over 30 prosent som dør i eget hjem.

Mye handler om at vi har en godt utbygde velferdsstat og mange sykehjem. I mange land i Europa, som for eksempel Italia og Portugal, fins det ikke offentlige sykehjem. Og i mange land i er de private løsningene så dyre at bare de rikeste har råd til å bruke dem.

Men det handler også om at noen land er flinkere enn oss i å tilrettelegge for at den døende og pårørende skal få ønsket sitt oppfylt, mener Husebø.

– Familiene er mye overlatt til seg selv i Norge. Mange pårørende sier at de ikke får nok hjelp mot slutten. De blir derfor usikre på om de klarer å ta ansvar for pasienten.

Unge menn med kreft dør oftes hjemme

De som dør hjemme er i hovedsak unge menn med kreft, forteller forskeren.

Eldre kvinner med sammensatte sykdommer og demens dør svært sjelden hjemme, bare rundt 2 prosent gjør det.

En forutsetning for å tilrettelegge for hjemmedød er at man erkjenner at en person er døende, mener forskeren.

– Det fins et typisk dødsforløp når man har kreft, et annet ved hjerte- og lungesykdommer og et helt annet med demens. Helsepersonellet må ha kunnskap om de typiske forløpene.

Mange er kompetente på å forberede døden når det er snakk om kreftsykdom, men ikke så erfarne når det kommer til andre sykdommer, sier Husebø. Pasienter som dør av kreft, er dessuten ofte yngre og har yngre pårørende rundt seg. Dør du som gammel og dement, trenger du mye mer omsorg over lang tid ved livets slutt.

Dette blir en for stor belastning for de fleste pårørende, ifølge Husebø.

Vet mer om hvem som trenger hjelp

Forskeren sier at flere som dør av hjerte- og karsykdommer og lungesykdommer bør få tilbud og hjelp til å dø hjemme.

– I en studie Camilla Kjellstadli og andre snart skal publisere kommer det fram at er noen pasienter som flytter mye rundt de siste månedene og ukene av sitt liv. Når vi nå vet vi mer om hvem dette er, kan vi bli bedre til å identifisere de som har mer behov for hjelp til å dø hjemme, sier Husebø.