Sverige, Norge, Finland og Danmark har klart seg best økonomisk under koronakrisen.

Ny forskning kaster lys over tilleggsbelastninger hos pasienter med Føllings sykdom.

To danske studier tyder på det.

– Det er en betydelig forskjell i rapporterte bivirkninger basert på hvilken vaksine de har fått. Det er en interessant observasjon, men vi vet ikke betydningen av den ennå, sier en av forskerne bak den upubliserte studien.

POPULÆRVITENSKAP: Hvordan kan vi benytte disse tidligere oversette exosomene i behandling av kreft?

Færre koronarelaterte dødsfall er registrert i områder der det er mer sollys, viser britisk forskning basert på tall fra Storbritannia, Italia og USA.

Franskmenn under 55 som har fått en dose med AstraZenecas vaksine, skal tilbys en annen vaksine som dose nummer to. Også Danmark vurderer å blande vaksiner.

I et klasserom beskytter kanskje munnbind mer enn en tometersregel, antyder en ny datamodellering.

Soppen dreper rundt en million mennesker hvert år.

Solkremer skal beskytte oss mot solas stråler, og dermed mot hudkreft. Men enkelte UV-filtre i solkremer mistenkes for ha negative helseeffekter.

Funnet kan ha betydning for utvikling av medisiner mot ikke-alkoholisk fettlever, som en av tre nordmenn kan lide av.

KRONIKK: Det er betydelig høyere risiko for covid-19 blant enkelte innvandrergrupper. Folkehelseinstituttet har gått gjennom det vi vet om innvandrere og koronapandemien.

I gamle blodprøver fra 1930-tallet finner forskerne noe som fortsatt lever. Noe som ligner forbløffende mye på de sykdomsfremkallende skapninger som hjemsøker pasienter og sykehus i dag.

− Det virker forførende, men det kan være litt farlig, sier professor i filosofi. − Et brudd med rettsstaten, sier professor i juss.

Det viser seg å være lave mørketall av koronavirus i Norge, noe som betyr at de fleste tilfeller har blitt oppdaget. Men dette gjør oss mer sårbare for en tredje bølge.

Australske forskere har oppdaget «det gamle» proteinet og testet det på mus. Resultatene er lovende.

– Analysen bekrefter AstraZenecas covid-19-vaksine som en høyst nødvendig vaksinemulighet, sier en av forskerne bak studien.
NTB.

Koronavaksine-teknologi gir håp om å få ned malariadødstallene blant barn. Men en nyinnvandret mygg til Afrika er blant de nye truslene.

Blant dem over 65 år blir færre enn halvparten immune mot ny smitte etter å ha hatt covid-19, ifølge en dansk studie.

En gruppe på Rikshospitalet mener å ha påvist at det var en kraftig immunrespons etter AstraZeneca-vaksinen som førte til at tre helsearbeidere fikk blodpropp.

The scientists print out cancer cells and test hundreds of medications to see what works for every single tumour. “Only personalized treatment can increase survival for brain cancer-patients,” says Norwegian cancer researcher.

Vi har ennå ikke nok doser med koronavaksine og må prioritere. Hva er viktig å tenke på?

I Danmark har over 2300 mennesker dødd av korona. Men hvis smitten hadde fått herje fritt, hadde helsevesenet blitt presset til sammenbrudd, ifølge professor.

Andelen eldre øker, og regjeringen vil løse det økte behovet for helse- og omsorgstjenester gjennom mer innsats fra pårørende og frivillige. Dette er verken ønskelig eller mulig.

Danmark og minst fem andre land setter AstraZenecas vaksine på vent etter at flere vaksinerte har fått blodpropp. En person skal være død.

Forskjellen i forventet levealder er nå nede i 3,4 år. Det er nesten en halvering sammenlignet med på 1980-tallet.

Pengene ble spart på frigjort tid og utsatt behov for sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

Med under tusen koronadødsfall er Finland blant landene i Europa som har håndtert pandemien best. Men nå stiger dødstallene, og muterte varianter skaper uro.

Fedme hos jenter kan gjøre at de kommer tidligere i puberteten. Slik er det i mindre grad hos gutter, men vekta kan fortsatt påvirke pubertetsalder.

I Trondheim ble det nylig oppdaget en blanding av brasiliansk, sørafrikansk og britisk koronavirus. Vi har spurt virusekspert Kristin Greve-Isdahl Mohn om hvordan dette er mulig.