Norske menn over 75 år kan forvente å leve i over 11 år. For like gamle demenspasienter er forventet levealder 4,7 år.

Målet er at vi kan bruke denne kunnskapen til å utvikle nye medikamenter som gir få bivirkninger.

Når barn og unge blir utsatt for seksuelle overgrep, er gjerningspersonene i noen tilfeller barn selv. Disse barna har stort behov for hjelp, men kunnskapen om hvordan hjelpe dem er mangelfull.

Hvis foreldre tror at de kan forandre barn gjennom oppdragelsen, tar de helt feil. Det viktige foreldre gir barna er gener, mener Robert Plomin.

Men hvorfor gjør ikke alle det? Forskere vil undersøke om det henger sammen med språkferdighetene deres.

Forskere har oppdaget hvordan aknebakteriene livnærer seg. De spiser fra vertsorganismen – oss mennesker.

Lokale tannklinikker skal drive forebyggende arbeid mot dårlig tannhelse. Men en ny studie viser at arbeidet styres av tilfeldigheter og er lite forskningsbasert.

De fleste som opplever hjerneslag får synsvansker. Alt for få får oppfølging. Nå må optikerne få slippe til.

Helsepersonell mener legene, og ikke foreldrene, må ta den endelige beslutningen om livreddende behandling skal settes inn for ekstremt premature barn.

Mennesker med posttraumatisk stresslidelse har ofte betennelse i kroppen. Men etter å ha blitt psykisk bedre av samtalebehandling, var betennelsen enda verre.

Apparatet bruker ultralyd til å kartlegge trykket i hjernen. Med kunstig intelligens blir det mulig for ambulansepersonell å gjøre undersøkelsene allerede på ulykkesstedet.

Hver enkelt kreftsvulst er unik. Det kan gi grunnlag for skreddersydd behandling til hver enkelt pasient.

Forskeren så et problem, utførte et grundig forskningsarbeid og endret den måten som nybakte danske mødre får veiledning i å amme.

Et godt forhold mellom familiemedlemmene er avgjørende for at pårørende til personer med demens skal holde ut rollen som omsorgsgiver, viser ny studie.

Forskere har anbefalinger for å forbedre levekårene deres.

Det er første gang både i Norge og internasjonalt at noen har sett direkte på sammenhengen mellom størrelsen på hjernen og risiko for kreft hos voksne.

Bruk av spill i undervisningen kan bidra til at sykepleierstudenter møter bedre forberedt i virkelige situasjoner.

Spredning av feilinformasjon basert på manipulerte data kan bli et spørsmål om liv eller død.

15 prosent av jenter og 13 prosent av gutter har i løpet av ungdomstiden hatt minst en fastlegekonsultasjon der de har fått en psykisk diagnose, viser undersøkelse av over 120 000 unge.

Mer enn ni timer nattesøvn har sammenheng med en rekke helserisikoer.

Samtidig er svangerskapsforgiftning koblet til lavere risiko for å få brystkreft. Forskere har sett nærmere på komplikasjoner under svangerskapet og kreftrisiko senere i livet.

Det er på tide at myndigheter, helsepersonell og forskere åpner øynene for de skadene som ME-pasienter blir påført.

Forskningskritiker John Ioannidis mener mye av dagens forskning på kosthold er av liten verdi.

Overdiagnostisering er et stort problem i vestlige land og friske folk blir syke av det, lyder kritikken på en stor internasjonal konferanse i København.

Forskerne vet nå litt mer om hva akutt søvnmangel setter i gang i kroppen vår. Det er ikke småtteri.

En underskriftskampanje krever at ledelsen i Nasjonal kompetansetjeneste må gå, men argumentene har liten rot i virkeligheten.

Ulike apper og verktøy kan gjøre hverdagen både morsommere og enklere for barn og unge. Men for at kommuner skal kunne tilby slike løsninger, må det flere grep til, mener forsker.

Gravide som får igangsatt fødsel en uke før termin slipper oftere keisersnitt, ifølge amerikansk studie. Dette er ikke overførbar til norske forhold, mener forsker og overlege ved Oslo universitetssykehus.

Jodnivået er lavt hos gravide og ammende i Norge, viser flere undersøkelser. En ny studie viser derimot at barna har et tilstrekkelig nivå av jod.

Nordiske kvinner får barn stadig senere. I Norge fikk 138 kvinner over 45 barn i fjor - dobbelt så mange som ti år tidligere. Det viser tall fra Medisinsk fødselsregister.