Fysikalsk medisin og rehabilitering i Helse Nord RHF

Helse Nord RHF står ved sin håndtering av det fysikalsk medisinske rehabiliteringstilbudet til befolkningen i Nord-Norge i fare for å svekke funksjonsnivå og livskvalitet til utskrivningsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten og til kronikere som trenger regelmessig vedlikeholdsbehandling for å bevare eget funksjonsnivå.

Innføring av Samhandlingsreformen i 2012 medførte overføring av enklere spesialisthelsetjeneste oppgaver til kommunene, i første rekke ved krav om raskt mottak av utskrivningsklare pasienter og oppfølging av disse. Mellom 80 og 90 % av denne pasientgruppen er 70 år eller eldre og 9 av 10 har mer enn en sykdom (Hdir Analysedata 5/2018).  Et mindretall vil ha behov for intensiv tverrfaglig rehabilitering etter utskriving fra sykehus for å nå sine funksjonsmål.
Samhandlingsreformen forutsatte at kommunene for å løse disse oppgavene skulle bygge opp nødvendig faglig kompetanse og bygningsmessige og medisinsktekniske fasiliteter. De fleste kommunene i Nord-Norge er små. Kommunereformen har ikke endret dette. Gjennomsnittlig vil kommuner med 3000 innbyggere ha behov for intensiv rehabilitering av 2 – 3 pasienter pr år etter f. eks. hjerneslag, hjerte-/lungesykdom eller større operasjoner. Flere av disse har i ettertid behov for regelmessige oppfølging ved fysikalskmedisinsk institusjon. For å løse slike rehabiliteringsoppgaver trenges det en tverrfaglig kompetanse og et medisinskteknisk utstyr som ingen av disse kommunene har mulighet til å bygge opp alene. For at slike pasienter ikke skal ende opp som «tunge brukere» med svekket funksjonsnivå og sterkt redusert livskvalitet er kommunene helt avhengig av regionale institusjoner for fysikalsk medisin og rehabilitering.

I regjeringens nye styringsdokument for spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste, Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017 – 2019, heter det at «Planen skal bidra til at kommunene settes i stand til å gi et godt rehabiliteringstilbud til innbyggerne og over tid overta flere rehabiliteringsoppgaver fra spesialisthelsetjenesten». Overføringen av disse oppgavene sees i sammenheng med regjeringens ønske om å etablere Sterke velferdskommuner. Regjeringen har satt av 300 mill NOK for 2019 som øremerkede midler for å øke kommunenes mulighet for å gi bedre rehabiliteringstilbud. Hvordan disse oppgavene i praksis skal løses med Nord-Norges kommunestruktur foreligger det ingen retningslinjer for. Tilskuddsordningen utgjør for en kommune med 5000 innbyggere ca 250 000 NOK. Det betyr lite for drift av kompetanse og utstyr til en forsvarlig rehabilitering. Dagens problemer med rekruttering av viktige faggrupper til kommunehelsetjenesten forverrer situasjonen ytterligere.

Helsedirektoratet understreker i sine retningslinjer for behandlingskjeden ved hjerneslag følgende: Ved utskrivning fra slagenhet bør aktuelle pasienter tilbys en støttet og koordinert oppfølging hvor slagenhet, ambulerende team, eventuelt rehabiliteringsavdeling og helse- og omsorgstjenesten i kommunen samarbeider nært.
Hvordan skal de små distriktskommunene over natten settes i stand til å implementere rehabilitering av f. eks. slagpasienter i samsvar med gjeldende retningslinjer for slik behandling? Tilbakemeldinger viser i tillegg at sykehusene sjelden gir kommunene plan for rehabilitering og vurdering av pasientens antatte rehabiliteringspotensialet ved utskriving.

I Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator oppdatert 1. mai 2018 heter det i Kapittel 4 §10 Det regionale helseforetakets ansvar for habilitering og rehabilitering: Det regionale helseforetaket skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted i helseregionen tilbys og ytes nødvendig habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten i og utenfor institusjon.
Spørsmålet er om Helse Nord RHF ivaretar sine forpliktelser for rehabilitering i spesialisthelsetjenesten i henhold til denne forskriften overfor landsdelens befolkning. Etter vanlige retningslinjer står en forskrift over et planarbeid, og planen kan neppe følges hvis det medfører brudd på forskriften.